søndag 14. mars 2010

Oppgaver om nyrealisme


1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?
Statuen på bildet forestiller Ann Magritt. Det er en fiktiv person fra firebindsverket ”Nattens Brød” av Johan Falkberget. Romanen tar utgangspunkt i gruvemiljøet på Røros, et miljø forfatteren kjente godt til etter 20 år som gruvearbeider. Ann Magritt er en sterk dame, som blant annet redder en gravid kvinne ute i den kalde vinternatten ved å slakte en av sine trekk okser. Kvinnen varmer seg og sitt barn, mens Ann Magritt henter hjelp.

2. Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.

Begrepet tradisjonalisme betyr å styrke det tradisjonelle, og holde fast ved det. I tradisjonalismen er det formen som er det viktigste, mot innholdet er det viktigste kjennetegnet i det moderne prosjekt.

3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?
Det første tiåret av 1900tallet skjedde det et generasjonsskifte blant norske forfattere. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder døde alle mellom 1900 og 1910. Mange nye forfatter kom til, deriblant Sigrid Undset, Oskar Braathen og Johan Falkberget. Disse forfatterne videreførte den realistiske tradisjon fra 1800tallet, og det er dette som er har fått kjennetegnet nyrealisme. Skrev ofte romaner, gjerne med hendelser fra fortiden. (Kristin Lavransdatter)

4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.
Da velger jeg Johan Falkberget, Sigrid Undset og Oskar Braaten.

Johan Falkberget ble født i 1879 i gruvebyen Røros. Hans bøker handler ofte om miljøet rundt gruvedriften, noe han etter 20 års gruvearbeid kjente godt til. Ved siden av dette arbeidet skrev, leste og fortalte han. Forfatteren er kjent for Den fjerde nattevakt (1923), fra trebindsverket Christianus Sextus og firebindsverket Nattenes brød (1940-1959). Falkberget viser gjennom hele sitt forfatterskap dyr respekt for arbeiderne som bygger landet med hardt arbeid, og har ofte fokus på hvordan personer kan tilegne seg integritet og verdighet gjennom motgang og vanskelige perioder. Døde i 1967

Sigrid Undset ble født i 1822, i Danmark, men flyttet som barn til Norge. Undset er mest kjent for sine romaner om middelaldermiljøer, med triologien om Kristin Lavransdatter. Undset skriver om kjærligheten, og det å følge sine egne drømmer. Dette kjennetegner kanskje også hennes liv, da hun gikk stikk i strid med kvinneidealene fra hennes tid, ved at hun ikke bøyde av for noen, og forsørget hele sin familie alene. Død i 1949.

Oskar Braaten skriver om arbeidermiljøet på østkanten i Oslo. Braaten skrev noveller, romaner og skuespill. Kjent for sine miljø og personskildringer, som gjorde han populær hos hele folket. Forfatteren skrev romanen UIvehiet og skuespillet Ungen. Ungen er også blitt filmatisert.

5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?
Modernister fokuserer mer på innholdet, enn det tradisjonelle til da hadde gjort. Dette kjennetegner alle forfatterne, ved at de ønsker å si noe med tekstene sine og skape en forskjell. ”Sette problemer under debatt”. Disse forfatterne er nyrealister, som kjennetegnes ved at man viderefører samme linje som realistene stod for. Blant annet ved å fokusere på skyggesider i samfunnet.

Kilder: Grip tekstn, side 152 - 163.
Bildet er hentet fra Store norske leksikon, og viser kvinnebedåreren Knut Hamsun motta en pris, mens han tråkker på hodene av sine dikterkollegaer.

søndag 31. januar 2010

Landskap med gravemaskiner - en tolkning.







Landskap med gravemaskiner
Formuler tema, og gjer greie for nokre sentrale verkemiddel og den funksjonen dei har i diktet Landskap med gravemaskiner av Rolf Jacobsen.

Diktet kom ut i 1954, i samlinga ”Hemmelige Liv”. Det er eit typisk Jacobsen dikt, på det settet at orda har ein truande klag over seg, som åtvarar mot menneskjers bruk av naturen omkring. Diktet har fleire trekk med modernismen, i måten det er satt opp på, med linjebrott, vendingar og at det er heilt utan rim. Dessutan er blikket retta mot teknologi og framskrittet ingen har heilt kontroll over, her vist ved gravemaskinar.
Temaet i diktet er at vi lar framskritta styre oss slik at vi ikkje lenger skjønner kor mykje skade vi gjer på naturen. ”De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene
Om til asfalt.” Jacobsen skriv om maskinar som piskas rundt og aldri kviler, som øydelegg naturen og legg grunnlaga for asfalt, fabrikkar og høghus. Diktaren er kritisk til korleis vi heile tida tar oss til rette og utnytter naturen på alle sett og vis.
Jacobsen bruker fleire verkemidlar i diktet. Fyrst og fremst brukast besjeling, der gravemaskinane får tydelege menneskelige trekk. Gravemaskinane har til dømes øgne – i staden for lyktar, og lang hals med eit gap som om dei var personar. Dessutan får dei personliga eigenskapar med at dei etar blomstar, har rumlande mager og lenker rundt føtene.
Jacobsen har ein raud trå til pelikanar, fuglane med dei spinkle nakkane og det store nebbet. Ikkje heilt ulikt ein gravemaskin. Det eg trur diktaren vil vise er likskapen mellom pelikanen og maskinen. Begge har stor appetitt og får aldri nok.
Diktets siste strofe er ”Uten struper, uten stemmebånd og uten klage." Jacobsen avsluttar med å fortelje oss at maskinane er viljelause slavar, som styrast av oss, menneska. Difor burde vi ta tilbake kontrollen over dei.

søndag 24. januar 2010


1) Litterært har modernismen flere særtrekk. Den bryter gjerne med etablerte former. Det kommer til utrykk flere steder, forfattere brøt med de normer som gjaldt tradisjonell diktekunst. Dette gjorde blant annet Henrik Wergeland og Sigbjørn Obstfelder i sine arbeider. Modernisme handler også om å bryte med vanlige skriveformer. Hamsun er tidlig ute med romanen Sult, den første norske boken med en utpreget ”jeg” person. Dette, sammen med fokuseringen på menneskers uro, utilpasshet, ensomhet og tanker er også en viktig del av modernismen. Disse tankene kom ofte til utrykk grunnet vanskeligheter med å tilpasse seg et nytt, moderne og annerledes samfunn, der fremskrittene aldri stoppet.

2) Jeg velger å fokusere på Sigbjørn Obstfelder.

1) Bakgrunnen til at forfattere og kunstnere i stor grad brøt med det etablerte rundt 1890 var den store omveltningen som hadde skjedd de siste årene, med industrialisering, store framskritt med maskiner og ny teknologi. Dette gjorde nok at en del mennesker følte seg utenfor og ikke kjente seg igjen i det nye samfunnet som ble til.

2) Sigbjørn Obstfelder ble født i Stavanger, og regnes som en av Norges første modernistiske diktere. Han står bak verker som romanen ”Korset” i 1896, ”De røde dråber” i 1897 og diktsamlingen ”Digte” fra 1893. Denne samlingen inneholder det kjente diktet ”Jeg ser”. Obstfelder skrev innen mange sjangrer, men regnes først og fremst som dikter. Forfatter Obstfelder var opptatt av slektskapet mellom lyrikk og musikk. Til tross for dette følger han sine egne lover i diktene. Her kan verselinjene stå hulter til bulter, med korte og lange strofer om hverandre. Det er med andre ord ingen fast struktur. Dette er et klassisk modernistisk trekk. Man får inntrykk av at forfatteren har levd et liv preget av mye ensomhet. Dette har nok hatt innflytelse på tekstene hans. Han hadde ikke barn, og var aldri gift. Derimot reiste han mye rundt i forskjellige byer i Europa. Dette viser kanskje at han aldri slo rot noe sted. Obstfelder døde av tuberkulose i København, 1900.

3) Bakgrunnen til betegnelsen nyromantikk på Obstfelders dikt er at de ofte handler om mystiske forbindelser mellom naturen, mennesket og guddommen. Han dyrket sjangeren prosadikt, i likhet med symbolistene som han har hentet mange inntrykk fra. Dette knytter han mot nyromantikken.

4) Tolkning av diktet ”Jeg ser”:
I diktet følger vi observasjoner gjort av en jeg - person. Diktet starter med en skildring av himmelen og den røde sol. Vi leser diktet gjennom en jeg person, som observerer samfunnet utenifra. Jeg personen virker ensom, og det virker som om han ikke kjenner seg igjen, eller føler seg hjemme i den virkeligheten han ser. Dette understrekes i diktet: ”har jeg kommet til feil klode, her er så underlig.” Det er også andre interessante ord som er brukt i diktet. Obstfelder skriver ”den blodige sol” som kan være et bilde på at noe er galt. Dette understrekes også ved slutten av diktet da de gråblå skyene samler seg til uvær. Noe er i gjerde, det er fare på ferde.
Dette ser jeg personen, men det gjør ingen av de andre menneskene som uvitende går forbi på fortauet. ”Den velkledde herre” og ”smilende dame” aner ikke hva som brygger seg opp. Så kommer setningen ”en dråbe!” Dette kan være et forvarsel på at noe er i vente, men vi får aldri vite hva det kan være. Obstfelder skildrer en verden uten mening. En verden som ikke kan være riktig og som er så absurd at det enten må være noe galt med den eller med han. Til slutt flyter språket bare ut, det er ikke mer og si. Stillheten blir øredøvende.


5) Det er flere modernistiske trekk i diktet ”Jeg ser”. For det første gjelder måten diktet er skrevet på. Dette bryter klart med tidligere normer for hvordan man skulle skrive lyrikk og må ha vært meget radikalt på sin tid. Obstfelder er ingen dyrker av rimet, og bryter med faste verseformer og en fast struktur. Språket er også tonet kraftig ned, det er ikke høystemt og poetisk, men nærmest hverdagslig og preget av ufullstendige setninger og utrop.
Dette diktet foregår i en storby, noe som er et modernistisk trekk. Byer er et symbol på det moderne mennesket.
Dessuten kommer det jeg pekte på i forrige oppgave, som fremmedgjøring, ensomhet, og det å se verden utenifra. Dette diktet passer etter min mening godt inn som et flaggskip for tidlig norsk modernisme.

Kilder:
Bildet er hentet fra vgskole.no

Lærerboka, Grips teksten.

søndag 22. november 2009

Bloggoppgaver om norsk språkhistorie på 1800-tallet

1) Da Norge ble mer og mer bevisst på sin selvstendighet ble det stadig viktigere å ha et eget språk. De intelektuelle i Europa mente at språket var det viktigste kjennetegnet på at en nasjon var suveren.

2) I romantikken var målet å komme tilbake til sine røtter, i Europa fokuserte man på antikken, mens man i Norge fokuserte på den forrige storhetsperioden i Norden – vikingtiden. Da gikk man tilbake til det virkelige norske, i et forsøk på å riste av seg dansk innflytelse.

3) Det var Hielm og Munch som stod på hver sin side når det gjaldt utvikling av språket. Hielm ønsket å fornorske det danske språket til riksmål, mens Munch ville lage et eget språk med tydelige røtter til det norrøne. Hielm hadde støtte av Henrik Wergeland, mens Munch hadde støtte av Welhaven.

4) Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger har hatt stor betydning for bokmålet. Dette fordi de gjorde riksmålet mer folkelig, ved å skrive dansk, men bytte ut en del ord med norske erstatninger. Slik fornorsket de dansken og gjorde bokmålet mer folkelig.

5) Den hvide hesten til Paal Sandungen – I dansk brukte man ikke dobbel eiendomspronomen, dette kjennetegner norsk, og gjør at vårt språk skiller seg ut fra de andre nordiske språk.
Kjæledyret sit – Kjæledyr var ikke et dansk ord, dessuten møter vi igjen denne doble eiendomspronomen.
Tjenestejente – Tjenestejente var dessuten også et norsk ord, ”jente” fantes ikke i det danske språk. Det normale ville vært å bruke ”pige”.
Huldren - Kanskje man heller ville sagt ”hulder” på dansk? Dette er kanskje et norsk ord, som danskene ikke har i sitt språk.
Jorden sin – Dette er dobbel bøyning, der man på dansk heller ville si ”sin jord”


6) Knud Knudsen ble født i 1812 i Tvedestrand, og faren drev butikk. Han ble som voksen lærer, og skjønte snart hvor mye elevene slet med å skrive. Dette hadde å gjøre med at skriftspråket var dansk, og at det derfor hadde lite å gjøre med morsmålet som var norsk. Dette medførte at elevene snakket helt annerledes enn de skrev, og at det var vanskelig å kunne ”høre” hvordan et ord skulle skrives. Knudsen foreslo derfor å bruke ortofoni, til å endre skriftspråket til å ligge tettere opptil talemålet. Knudsen har også vært med på å bekjempe undervisningen i latin, sammen med Alexander Kielland. Knudsen er kjent som bokmålets far, fordi han gjennom sine reformer fornorsket dansken, men han var samtidig ikke direkte avvisende til nynorskens far Ivar Aasen, selv om han ikke trodde Aasens ideer kunne gjennomføres i praksis. Hand døde i Christiania, 1895.

7) Ivar Aasen ble født i en bygd på Sunnmøre i 1813. Han jobbet med språket, og fikk etter hvert stipend til å kunne studere dette nærmere. Aasen er kjent for sitt arbeid for innføring av nynorsken, eller landsmålet. Han kalles derfor nynorskens far. Selv skrev han faktisk de fleste av sine brev og bøker på dansk, fordi han gjennom skolegang var vant til å skrive på dansk. Aasen er kjent for sitt arbeid med landsmålet, noe som tilslutt resulterte i jamstillingsvedtaket i 1885. Han døde i Christiania, 1896.
8) Det Knudsen mente da han uttalte ”Gradvishetens vei, ikke bråhastens vei” var nok at det ville være smartere og innføre nynorsken gradvis. Dessuten ville det være mye lettere å få aksept i befolkningen enn ellers, og det hadde han sikkert tenkt over. En annen grunn kan være at det ville ta tid å utvikle et språk godt nok til å bli fullverdig, og at det derfor burde gjøres sakte og gjennomtenkt.

9) Skandinavisme var en idé som gikk ut på at de skandinaviske landene i større grad burde anse hverandre som brødre på bakgrunn av stor likhet både kulturelt og politisk. Språklig gav Skandinavismen utslag for å minske forskjellene i de skandinaviske språkene. Skandinavismen hadde vind i seilene på 1860 og 70 tallet og dette resulterte i et høydepunkt i form av et rettskrivningsmøte i Stockholm, der Sverige spilte den ledende rollen. Det var mange som deltok, blant annet Knudsen, Ibsen og Bjørnson fra Norge. Her ble det bestemt felles regler for å bruke det latinske alfabet, små bokstaver i substantiv og innføring av Å som erstatter for ”aa”.

10) Jamstillingsvedtaket i 1885 gikk ut på og ved lov, sidestille de to skriftspråkene og gjøre dem likeverdige.

11) Det var flere grunner til at det i 1878 ble vedtatt å tilrettelegge undervisningen etter hva slags språk elevene selv brukte. Det var en pedagogisk del, som tilsa at det ville bli lettere for elevene å forholde seg til pensum om det ble presentert på det språket de selv brukte. En annen grunn kommer opp hvis man ser på det som en nasjonal helhet. For på den tiden var man i en romantisk periode der man ville fornorske alt man kunne. Da passet det dårlig å undervis norske barn i dansk, når man heller kunne bruke det norske landsmålet.

Kilde:
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____13295.aspx

lørdag 31. oktober 2009

Oppgaver om Henrik Ibsen



1. Henrik Ibsen ble født inn i en økonomisk godt stilt familie i Skien, 1828. Faren var en ledende handelsmann i området. Dette endret seg dramatisk da faren gikk konkurs, og de ble tvunget til å flytte ut på landet. Henrik Ibsen gikk i apotekerlære, og var innom Heltbergs Studentfabrikk der han strøk. Dette gjorde han ikke så mye da han uansett hadde tenkt å bli maler. Dette endrret seg da han på bakgrunn av de skuespillene han allerede hadde skrevet, fikk tilbud om å jobbe på teateret i Bergen, etter at Ole Bull hadde oppdaget Ibsens talent.

Ibsen jobbet i Bergen frem til teateret gikk konkurs i 1863, etter dette var han så lei Ola Potitt Normann at han dro til Italia. Det ble et langt opphold fra Norge, nærmere bestemt 27 år. Det er kanskje ikke særlig rart at Ibsen trengte å komme bort fra gamlelandet med tanke på hvor mye motgang han møtte, både på det personale nivået som vel som kritikk mot diktningen hans. Ibsen kom tilbake til Norge i 1891, og fortsatte med skrivingen i 9 år til han plutselig ble syk. Han utgav aldri noe mer, og døde i 1906. Ibsen døde som æresmedlem av St. Olavs orden, og med flere andre utmerkelser, han var nå en respektert dikter og stor såvell i utland som i innland. Henrik Ibsen tilhører realismens beskrivende diktning om det borgelige miljøet.


2. Man kan dele Ibsens forfatterskap i tre deler: Den første fasen er en fase bestående av dikt og historiske dramaer( Brant, Peer Gynt), den andre fasen består av samtidsdramaer, gjerne fra borgerlige miljøer(Et dukkehjem og Gjengangere). Den siste fasen inneholder de psykologiske dramaene, her hører Vildanden hjemme. Man kan med dette se at Ibsen hele veien har holdt seg til sin periode.

3. Ibsens dramaer kjennetegnes av bruken av den retrospektive metoden. Det er en fortellermåte som innebærer at du gjennom dialog og handling gradvis avslører hendelser fra fortiden. Det kan sammenlignes med å skrelle en løk; I starten av stykket er man på utsiden, men gjennom akten tas det av lag på lag og du forstår mer og mer av historien og bakteppet som danner konfliktenei stykket. Deppe skaper spenning gjennom hele veien, og gjorde at Ibsen slapp å greie ut om hver eneste bakliggende konflikt i starten på hvert stykke han skrev.
Dette kan man tydelig se i Vildanden der stadig mer kommer fram om fortiden til Werle, Hjalmar og hans kone Gina. I starten ser alt ut til å være bra, men Gregers har bestemt seg for at Hjalmar må få vite alt han kanskje ikke vet, og snart kommer sannheten for en dag. Blant annet for vi vite at Hjalmars datter kanskje ikker er hans. Dette er med på å skape spenning og interesse for oss som leser eller ser stykket.

Bildet er hentet fra Universitetet i Tromsøs nettsider.

søndag 25. oktober 2009

Det moderne gjennombrudd



1. Litteraturens program
Gi en nærmere forklaring på Georg Brandes’ berømte programformulering: ”Det at en literatur i vore Dager lever, viser sig i, at den sætter problemer under debatt.”

Før realismen kom på banen hadde det vært vanlig å skrive idealiserende. Det vil si at man bryr seg mindre om hvordan situasjonen faktisk var, og heller forskjønner ting litt. Dette brøt realismen med, og realistiske forfattere satt ord på problemer og ting som hadde blitt dysset ned før. Det var særlig gammeldags mønstre og holdninger de ville kritisere, og debatt på. Brandes mente at hvis man fikk en debatt på det man skrev om, først da var litteraturen moderne.

2. Realismebegrepet
Forklar hvorfor vi sier at naturalismen er en del av realismen. Hva er likhetene og forskjellene mellom disse to retningene når det gjelder skrivemåte og hensikten med diktningen?

Realismen kom som en reaksjon på, den ikke så virkelighetsnære, romantikken. I Realismen setter man fokus på problemer, i håp om å skape debatt og endring. Dette betyr at Realismens forfattere hadde et positivt grunnsyn, fordi de trodde at de kunne endre samfunnet til det bedre. Her gjaldt det og kjempe for endringene man ville ha! Naturalismen er da en egen retning innenfor Realismen, hvor forfattere i større grad fokuserer på skyggesider i samfunnet. Begge typer forfattere ønsker å sette fokus på problemet, men naturalistene skiller seg ut fra realistene ved at de ikke tror på menneskets frihet til selv å forme sin skjebne, de mener mennesket er bundet av arv og miljø. Et eksempel: I Et Dukkehjem tar Nora et valg og forlater resten av familien, dette viser at hun tar kontroll over eget liv. I Gjengangere er situasjonen snudd opp ned, og det ender med at Osvald dør som følge av hans miljø. Når det gjelder skrivemåte er det også stor forskjell på realisme og naturalisme. Realismen skildrer borgerskapet, mens naturalismen ofte dreier seg om de aller fattigste miljøene. Dessuten styrer realsimen unna de mest groteske detaljene, der naturalismen pøser på med kjønnsliv, sykdommer og død. Den tredje forskjellen i teksten er språket. Realismen legger språket nært samfunnets elite, mens naturalismen slenger inn dialekt og slang for å gjøre språket realistisk. Det er effektive virkemidler som tilnærmet bidrar til å gjøre naturalismen til en egen periode.

3. Bjørnstjerne Bjørnson
Presenter Bjørnstjerne Bjørnson som samfunnsmenneske og forfatter, og forklar hvorfor han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.

Bjørnstjerne Bjørnson var som ung ikke særlig skolesmart. Det endte med at han endte sin skolegang uten å ta eksamen og heller ble dikter. Dette bør han ikke ha angret på, for suksessen hans var raskt et faktum. Han var liberal venstremann, og det var særlig de svakes rettigheter han var opptatt av. Bjørnson passer godt inn i sin samtid og med realismen, blant annet med troen på endring ved debatt. Bjørnson kjempet for likhet mellom kjønnene, virkelig likhet, som han kalte det. Det er ikke uten grunn at Bjørnstjerne Bjørnson har blitt kalt landets samvittighet. Bjørnson fikk Nobelprisen i Litteratur i 1903 fordi han hadde spilt en så viktig og dominerende rolle innenfor litteraturen. Verkene hans hadde skapt debatt, og på den måten fått folk til å reflektere over samfunnet. Derfor ble han tildelt prisen.

4. Faderen
Pek på hvordan realismen kommer til uttrykk i novellen Faderen (1860) av Bjørnstjerne Bjørnson.

Realismen kommer til utrykk i faderen ved at den rike og mektige bonden går fra å være hovmodig og stolt, til å bli ydmyk. Dette skjer etter at han mister sin sønn, som han bruker alle midler til å få fremst i rekkene. Dessuten viser Bjørnson at folk det ikke er greit å kun komme i kirken ved de store anledningen, hvis du skal kunne være kristen. Det er altså et oppgjør med denne mentaliteten forfatteren vil ta et oppgjør med.

Bildet er hentet fra:
http://www.snl.no/system/images/b/bjoernsonbjoernstjerne4.jpg

lørdag 17. oktober 2009

Det moderne prosjekt.



2. ”Tilbake til naturen”
Gjør greie for hva Jean-Jeaques Rousseau la i dette utsagnet, og forklar hvorfor vi kan si at romantikken innholdt både moderne og anti moderne ideer. Ta utgangspunkt i teksten Dovenskab i Regnveir av Henrik Wergeland (s. 337 i Grip teksten) og vis hvordan Norges betydeligste dikter i den romantiske perioden også sto for ideer som hører hjemme i det moderne prosjektet.


Rousseau var en fransk filosof fra opplysningstiden. Han hadde mange radikale ideer, blant annet at ingen skulle eie jord, slike tanker var sprengstoff på den tiden. Rousseau ble særlig kjent for å ha sagt at mennesket burde dra tilbake til naturen, og leve i pakt med den. Filosofen mente folk var blitt for materalistiske, grådige, og at de levde i lenker. I følge Rousseau var vitenskapen og kulturen skyld i dette, og han var derfor motstander av hele den moderne sivilisasjonen.Romantikken inneholder både moderne og anti moderne ideer. Ideene om at folk er født like og frie, kan man kalle moderne. En annen moderne tanke er tanken om at makten utgår fra folket, ikke fra en eneveldig monark. Disse tankene hadde ikke vært særlig utbredd på flere hundre år før nå. Men samtidig som opplysninstidens frihets og fornufts tanker preger Europa, var det også mange antimoderne ideer som ble drøftet. Blant annet Rousseaus negative syn på fremgang for sivilisasjone, og hans kvinnesyn stod i strid med hans ellers så liberale tanker.

Også norske diktere hadde ideer som passet inn i det moderne prosjekt. I Dovenskab i Regnveir viser Wergeland, som redaktør i et tidsskrift, at han tror på ideene om kunnskap. Han bruker tidsskriftet som en slags folkeopplysning der han kommer med råd og vink til de fattige og til arbeidere. Dette kunne være råd om avholdenhet, og råd om hygiene. Slik skulle han påvirke en ganske så sliten gruppe til det bedre, slik tolker hvertfal jeg det.


Bildet er hentet fra Wikipedia, og viser Jean-Jacques Rousseau.
Dovenskab i Regnveir av Henrik Wergeland (s. 337 i Grip teksten)